lørdag 29. juli 2017

Tuppen og Lillemor

Det er så mye vondt nå for tiden.  Personer blir uvenner, mange blir slettet og blokkert.  Plutselig er det noen som ikke snakker med hverandre. Sannelig er det noen som prøver å  bestemme hva andre skal legge ut på facebook og i blogger også.

Det ligger ganske langt unna for  meg å bestemme hva andre skal legge ut av bilder og meninger.  Det jeg ikke liker scroller jeg forbi. Er det noen som bare legger ut ting jeg ikke liker så trykker jeg på den knappen som heter Følger.

Hva er det som skjer?  Skal man blokkeres på facebook eller på telefonen pga av en fornærmelse? Det er noen som blir lettere fornærmet enn andre. Det er ikke lett å manøvrere blant hva som tåles og tolereres.  Plutselig er det noen som ikke tåler å bli "irettesatt".Det er også noe med disse LIKES.  Det er et tegn når noen ikke liker det du legger ut.  Det samme tegnet er det når noen aldri kommenterer. Jeg har slettet mange av den typen, spøkelser kaller jeg dem.  Jeg ser jo hvem som har likt og kommentert det forrige innlegget mitt, og dette som jeg legger ut nå.  Det er et vink det også.......

Det er ganske dramatisk å blokkere og slette noen fra sin nærmeste familie. Det gir noen ringvirkninger som man kanskje ikke tenkte på i det øyeblikket man trykket på den knappen.  Men kanskje vi alle skal bli litt mer hardhudet?  Det er en ny tid nå.  Det er vanskelig å tolke alt som skjer. Det rare er at mye er fullstendig ulogisk.  I en slik slette/blokkeringsfase så viser det seg at det er noen utvalgte som unngår denne sletteknappen.  Det ser faktisk ut som om at de som kan være nyttig for vedkommende som er i slettemodus, de blir stående.

Hmmm   virkelig smart.  Dialogen med seg selv foran knappen blir nok noe som dette:  "Deg blokkerer  jeg, men ikke deg, for deg har jeg kanskje bruk for i en eller annen sammenheng." Utspekulert men ganske så lett å gjennomskue........og menneskelig.

I grunnen så er det noe med denne blokkeringen og slettingen som gjør at jeg bare må tenke på den gamle barnesangen Tuppen og Lillemor.  Mange av tilfellene er akkurat like barnslige: Les bare her:

 Du får`ke leke mer i våres gård
Jeg er`ke venner med deg mer.
Jeg skal skli på kjellerlemmen,
mens du står utenfor og ser.
Du får`ke klyve mer i våres trær,
for jeg er`ke glad i deg!
for jeg er`ke glad i deg!
når du er så slem mot meg.

Jeg må nå bare tilstå. jeg har også blokkert noen, og slettet mange.  Ja jeg har det.  Det er ikke mange jeg har blokkert  men grunnen til at jeg gjorde det var at jeg ville ikke ha disse menneskene så tett innpå meg.  Jeg følte at mitt private liv ble lagt ut for noen som jeg ikke ville ha der.  Så ja, har man gjort en feil med å slippe noen inn i livet sitt så må man ha lov til å stenge døren også når man oppdager at det ble feil......

men nær familie?  Der skal man tenke seg om flere ganger før man trykker på knappen.  

Alternativet er ganske klart, vi kan bli fullstendig likegyldige.  Vi kan snakke med hverandre om vær og vind.  Aldri bli personlig.  Slenge ut komplimenter uten å mene en eneste ting om det vi skryter av. Bli falsk og sleip.  En ting man absolutt bør unngå å diskutere på facebook er politikk og religion. Det er kanskje veien å gå..  Da kan vi omgås igjen, møtes, snakkes,  snakke om ingenting.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar